Tilbake

HISTORIKK

Midnattkonsert første gang

Det andre var et forslag som Axel Haugen, Gunnars far, hadde kommet med flere ganger - nemlig midnatts-gudstjeneste julaften eller nyttårsaften etter europeisk mønster. Han fikk aldri oppleve det da han døde i 1988, men det året fikk Gunnar med seg sine sangere på å lage den første midnattsgudstjeneste med konsertpreg lille julaften i Frogn kirke. Menighetsrådet strittet litt i mot. De skjønte ikke hvorfor koret ville synge midt på natten i en tom kirke, og inviterte heller til 1. juledag hvor det pleide å komme over 20 personer til  høytidsgudstjeneste. Kirken skulle jo allikevel varmes opp til julaften, så koret fikk lov (mot at de låste etter seg så kirketjeneren skulle slippe å være så sent oppe). Det ble en suksess allerede første året. "Jeg hadde aldri trodd jeg skulle sitte i bilkø til konsert i Frogn kirke", skrev lokalavisens utsendte medarbeider, "problemet kan fort bli å få plass til tilhørerne". Han skulle få rett i sine antagelser.

Fra Dyrløkkeåsen i Drøbak med BenedicteBjerknes-Haugen på stol , 4 år

suksess, og grunnet storpolitiske hendinger, som kuliminerte med at den polske diktator og regjering ble kastet, ble prosjektet sterkt medie-fokusert (hvilket kor har vært 3 ganger i Dagsrevyen samme uke?). En inspirert gjeng med lokale sangere hadde lyst til å fortsette å synge sammen da de kom hjem. Kvaliteten var god og trakk nye gode sangere til seg - flere med solid erfaring fra etablerte kor i hovedstaden (Det norske solistkor, Sølvguttene m.fl.) og sang- og musikkutdannelse. Koret fikk derfor med en gang status som noe mer enn et vanlig "amatørkor".


I år 2000 måtte flere hundre gi opp å komme inn i en overfylt kirke, og folk har begynt å komme over 1 time før konserten starter. Og folk kommer langveisfra for å være tilstede. Ingen synes å ha noen fullgod løsning på hvordan plassproblemene skal løses. Denne Midnattskonserten" er blitt det helst sentrale i Kammerkorets virksomhet. Da stiller det fulltallig (og er et av verdens største kammerkor med ca. 40 sangere). Også "gamle stjerner", som enten jobber utenlands eller er flyttet, kommer gjerne hjem til familie til jul og blir med på konserten.

Den er blitt en start på julen som mange må få med seg. Til Polen ble det også med folk fra Nesodden, og etterhvert ble det en ganske jevnlig fordeling på sangere fra Nesodden og Frogn, - og navnet ble justert nok en gang, - og er (skal en tro en varaordfører i Frogn på 90-tallet) det eneste inter-kommunale tiltak som virkelig fungerer godt. Koret startet med sine øvelser i private hjem, og Gunnars tante Elsa (Bjerknes) var nok den som oftest åpnet sine store stuer på Garder i Skaubygda. Imidlertid så Nesodden menighet en
mulighet både til å få brukt sitt nye menighetshus og til å knytte til seg et kor som kunne brukes til spesielle gudstjenester, og gjorde en avtale med koret om å nytte menighetshuset mot å medvirke ved et nærmere antall spesifiserte gudstjenester. Dette er en avtale både
koret og menigheten har hatt mye glede av.

Vi er et kammerkor med ca 40 medlemmer. Ukentlige øvelser på Nesodden. Vi har en rekke ulike oppdrag i inn- og utland, fra 10-25 konsertopptredener i løpet av året. Hovedkonserten er midtnattskonserten i Frogn kirke 23.desember hvor vi trekker 2 fulle hus – hvert år.


Fra midnattskonserten i Frogn kirke 2011 – her synger Kirsten Aaslund og Marian Dirro Pie Jesu.


KAMMERKORET - Nesodden/Frogn ble egentlig til ved en tilfeldighet. Første gang betegnelsen ble brukt, var i forbindelse med en jubileumskonsert i Frogn kirke for Frogn Mannskor i 1988. De spurte egentlig Geir Smedsrud og Gunnar Bjerknes-Haugen om å delta på sin jubileumskonsert. Disse tok med seg noen av sine "med-Sølvgutter" som bodde i "nabolaget" og vips var en mannsseptett av høy kvalitet etablert.


På den tiden eksisterte ikke noe kirkekor, og da res.kap. Eikenes' frue tok kontakt for å stille et kor til presteinnsetting av Kåre Grumstad, stilte noen kapable damevenner opp. Supplert med noen drevne sopraner fra Chorus Medicorum ("Det norske legekor" som også Gunnar dirigerte), ble dette et meget bra kor som imponerte alle, biskopen inkludert. Det var en liten flokk på 12-15 stykker og i all hast etablerte man navnet Kammerkoret. Da man raskt fikk vite at det alt fantes noe som het Follo kammerkor, kom derfor stedsnavnet Frogn raskt til. Hvor lenge dette ad hoc koret ville ha eksistert er vanskelig å si, men to momenter ble nok avgjørende for at Kammerkoret fortsatt er aktivt og blant de bedre kor i landet.


Polen

Det første var at Gunnar Bjerknes-Haugen ble bedt om å ha ansvaret for det kulturelle i forbindelse med "Et Vennskapskip til POLEN" - august 1988. Initiativtakerne var fra Nesodden (Sunnaas sh), og i tillegg til sentrale Chorus Medicorum sangere, ble ensemblet supplert med gode lokale sangere som raskt kunne klare å tilegne seg et stort

repertoar. Kulturelt ble opplegget en stor

et kor som kunne
brukes til spesielle gudstjenester, og gjorde en avtale med koret om å nytte menighetshuset
mot å medvirke ved et nærmere antall spesifiserte gudstjenester. Dette er en avtale både
koret og menigheten har hatt mye glede av